Skifabrikkene i Steinkjer

Fabrikkene som blir omtalt nedenfor ble etablert på 400-tallet, men helleristninger viser at stodbyggene gikk på ski lenge før den tid.

Bølamannen er en figur i et større helleristningsfelt på Valøya noen hundre meter overfor Snåsavatnet. Figuren er et omriss sett fra siden, av en person som står framoverlent på noe som ligner korte ski. Figuren er 147 cm høy, og skien 127 cm lang. I hånden holder figuren en tjukk stav. Foten er plassert oppe på skien. Hodet er lite og mangler særtrekk slik som øyne og ører. Magen og baken buler litt ut, uten at dette sier noe om hvorvidt figuren representerer en kvinne eller en mann. Helleristningen er datert til ca. 4000 f.Kr.

Steinkjer-Avisa har en omtale av boka «Kongsgården Re i Stod». Første del av boka omhandler Ynglinge-ætta som hadde sitt opphav i Romersk Britannia og etablerte seg rundt Snåsavatnet på 400-tallet. Dette er studie basert på en vitenskap som kalles toponymi. Toponymi er læren om stedsnavn og deres betydning. Ynglingene ga gårdene walisiske navn som forteller oss hvilke oppgaver og aktiviteter som var knyttet til gårdene. Dette var starten på ei tid med store kunnskapsoverføringer fra Romerriket til Stod og etter hvert til hele Trøndelag og resten av landet.

Ynglingene visste ingenting om ski som fremkomstmiddel. Språket deres manglet også et ord for ski. Men ynglingene innså fort at ski var viktig, og de etablerte en gård i Stod som skulle produsere ski. Men hvilket navn skulle de gi gården? Ynglingene hadde en tradisjon for å gi gårdene navn etter aktiviteten på gården – og så manglet de ordet «ski». Men de visste råd og ga gården navnet, Skjevlo. Skjevlo er et walisisk ord som skrives – sgaflio. Uttalen er tilnærmet Skjevlo og betydningen er «å gå med lange skritt». I dagens walisiske ordbok finnes også ordene sgio og sgiaf som betyr ski og å gå på ski.

Ynglingene var erfarne skipsbyggere og hadde sikkert topp moderne verktøy for å lage planker. Ynglingene var handelsmenn og trønderne kjøpte ski. Behovet for ski var så stort at de ganske hurtig etablerte en skifabrikk (gård) med samme navn i Ogndal.

Vi har ingen dokumentasjon som viser når langrenn ble en idrett i Trøndelag. Det vi vet er at trøndere blir kåret som verdensmestre på ski - år etter år.