Ny bok: Kongsgården Re i Stod


Et bilde som inneholder tekst

Automatisk generert beskrivelse

Til salgs: Steinker bokhandel, Norli Bokhandel og Frivillighetssentralen i Stod
Boka kan bestilles fra forfatteren - tlf 906 26 703 - Ring eller send SMS!
Pris: kr 300,-


Re i Stod er et tidligere gårdsnavn som omfattet det nærmeste området øst for Gusthaugen ned mot Snåsavatnet.
Området fra Steinkjer by og nord-østover langs Snåsavassdraget var det første sentrum for byggingen av Norge og kristningen av Norge på 400-tallet. Og – det finnes skriftlig dokumentasjon!

Toponymi er læren om stedsnavn og deres betydning. I et lite geografisk område i Snåsavassdraget så har forfatteren funnet 20 gårder som har walisiske og latinske navn som beskriver hvilke oppgaver og aktiviteter som var knyttet til disse gårdene.
Her var en statlig administrasjon med kongsgård, innkreving av skatter og lovgivning. Statlig service med sykehus, fattigomsorg og håndtering av søppel. Produksjon av legemidler, klær, isolasjon og keramikk. Navna viser også at der var ei kirke og en prestegård.
Hele området hadde den gangen navnet Stod som er et walisisk navn som betyr stat.

Kunnskap-overføring var basis for denne etableringen. Gnosis er et gresk ord som betyr kunnskap. Gnostisisme var en kristen bevegelse som mente at veien til frelse gikk gjennom kunnskap. De fulgte etter romerne som hersket i Britannia fra år 43 til 410. Romerne hadde også med seg kunnskap til England og startet handel mellom Britannia og land rundt Middelhavet. Folk rundt Irskesjøen snakket walisisk og latin. Boka forteller hvordan kunnskap fra dette området fikk utbredelse i Norge. Snorre Sturlason bruker navnet Ynglingene om disse bosetterne.

Trønderne lærte å bruke torv til isolasjon og de lærte å bearbeide skinn til varme klær. Dette var enkle håndverk, og gårdsnavna viser oss at det ble etablert gårder som spesialiserte seg på disse håndverka.
Forfatteren forteller også om hvordan Trøndelag blir neste trinn for samlingen og kristningen av Norge. Kongssønnene etablerer gårder med navnet Re langs Trondheimsfjorden. Gårdenes plassering stemmer med historiske oppdelinger av Trøndelag med Fylki i Verdal, Stjørdal, Gauldal og Orkdal. Inderøy (Skøyna) og Strinda har lokale høvdinger på henholdsvis Ystad gård og i Nidaros.
I Levanger og Verdal viser gårdsnavn at det startes med produksjon av seil. Andre walisiske gårdsnavn viser at kirker blir bygd og at kunnskap og produksjon spres videre i Trøndelag.

Sør-Norge ble neste mål for Ynglingene. De etablerer kongsgårder og kirker langs kysten av Norge og i innlandet sør for Dovre. Walisiske gårdsnavn blir færre, men Re (kongsgård) og Dæli (bosted for prester) finner vi fremdeles sør for Dovre. Norge fra Trøndelag og sørover er samlet til ett rike. Kristendommen er innført. Folk i Norge har fått enorme mengder av viktig kunnskap, og handel med utlandet er etablert.


Re i Stod – Senere bosetting

Senere historisk bosetting på Re i Stod omtales også i boka. Det handler om tiden fra Harald Hårfagres og frem til Slaget på Stiklestad. Dette er en studie som er basert på ulike kilder. Den primære kilden er Snorre Sturlasons kongesagaer (Snorre).
En mer omfattende tolkning av Snorre har gitt oss ny viten.

Harald Hårfagre er den første beboeren på Re som vi kjenner navnet til. Han bosatte seg på den største og beste kongsgården etter at han hadde vunnet over 8 småkonger i Trøndelag. Han styrte Norge i mange år fra kongsgården i Stod. Ladejarlene ble etter hvert eier av Re og noen bodde delvis der.

Olav den hellige og Kalv Arnesson ble født på Re og vokste opp der som fosterbrødre. Deres foreldre, Harald Grenske og Rane den vidfarne samarbeidet med Håkon ladejarl og fikk overta kongsgården. Forfatterens tolkninger og kommentarer til Olav den helliges saga gir leseren innsikt i kong Olavs liv både før og etter hans tid i hærferd.

Slaget på Re i påska 1021 var et brutalt nattangrep av Olve på Egge og hans blote-venner. De drepte Rane (fosterfar til kong Olav) og Guttorm Sigurdsson (en halvbror til kong Olav).
Kona til Rane unnslapp sammen med Jakob (sønn av kong Olav og hans kone Astri). De fant aldri igjen sønnen hans i deres skjulested i Sandøladalen.
Olve og hans blotevenner ble straffet som fortjent for denne udåden. De ble overrasket av kong Olav og hans hær på Mære mens de sov ut rusen etter et blotegilde.

Mulig etterkommere av Jakob Olavsson omtales i siste del av boka. En sannsynlig etterkommer av Jakob fulgte hans "fotspor" fra Overhalla via bosetting i Sandøladalen og på Snåsa - for til slutt å kjøpe kongsgården Re.



Et bilde som inneholder gress, utendørs, plante, tre

Automatisk generert beskrivelse

Re med Snåsavatnet og Kvam i bakgrunnen